Slettaelva/Kvaløysletta – Valhall 2-1

Årets 2. vinterseriekamp stod for døren, og den nye fusjonerte klubben Slettaelva/Kvaløysletta var laget vi skulle bryne oss på.
Etter to seirer under fjorårets sesong mot Slettaelva-laget, så var det en forhåpningsfull gjeng som møtte opp kl. 18.45 i Skarphallen søndag.
Selv om vi hadde noen fravær så stilte vi et slagkraftig lag.

Med bakgrunn for treningsoppmøte sålangt i vinter tok vi ut dette laget:

Grepperud

Vegar – Ken-Ørjan – Tor Øivind – Jørn

Michael – Bakks – Fagerli

Myreng – Selnes – Daniel Paulsen

Innbyttere: Raimond, Daniel Olsen, Einar, Haakon, Tomas



1.omgang
Det første kvarteret av kampen starter hendelsesløst for begge lag.
Slettaelva/KIL er det førende laget med sin enorme innsatsvilje og aggressivitet, og hadde tydeligvis gjort hjemmeleksa si for hvordan de skulle hindre oss i få til vårt spill.
Ungguttene fra Slettaelva/KIL la ingenting imellom i duellene og viste seg fra en helt annen side i forhold til fjorårets kamper.
Vi derimot var usedvanlig tamme i spillet vårt – enormt mye slurv i pasningsspillet, posisjoneringen fungerte dårlig, kommunikasjonen var heller ikke på topp, og sist men ikke minst ble vi springende mye imellom imens Slettaelva/KIL trillet ball.

Da 32 minutter er spilt på kampklokka kommer dagens første scoring. Slettaelva/KIL er på deres høyreside godt inne på vår banehalvdel, kommer seg fri og får lagt inn foran mål. Der er det Slettaelva-spillere i et klart overtall mot 2 Valhall-spillere og ikke overraskende header de ballen i mål i en fortjent 1-0-ledelse.
Våre spillere blir stående og se på det som skjer, vi følger ikke løpene som kommer i boks, og da blir ting straks mere frustrerende for oss.

Etter målet prøver vi mere til å få til noe offensivt spill, men lykkes ikke. Eneste Valhall-sjanse undertegnede noterte var en for tiden formsterk Michael (bildet) som kom seg fri innenfor Slettaelva/KIL sin 16-meter og fikk fyrt av et skudd som keeper såvidt fikk handa på.

Da dommeren blåste til pause var det oppvaskmøte nede ved det ene hjørnet i Skarphallen. Vi hadde enormt mange ting å rette på til 2.omgang, hovedsaklig var det innsatsen og viljen til å vinne kampen vi savnet mest, men slurvet i pasningsspillet var også en avgjørende faktor som fokuset måtte ligge på.
Hadde det ikke vært for vår gode keeper Grepperud, så hadde nok Slettaelva ledet med et par ekstra mål etter 1.omgangen.
Det skal sies at vi muligens ble noe hemmet under 1.omgangen ved alle byttene som ble gjort. Både Jørn, Myreng, Selnes, og Fagerli måtte forlate banen i 1.omgang pga skader.

For de oppmøtte tilskuerne hadde de nettopp bivånet en kjedelig og svært hendelsesløs omgang med lite finspill og lite målsjanser.

2.omgang
Vi gjør noen taktiske grep for å se om ting forbedret seg, og bare etter få minutter spilt av 2.omgangen skulle vi få se ballen i det «rette» målet.
Vi får corner som Daniel P slår inn foran mål. Ballen blir headet delvis ut av en Slettaelva-spiller som Ken-Ørjan (bildet) plukker opp, dribler av et par mann og banker ballen nede i det lengste hjørnet med galfoten. 1-1!
Flott prestasjon og herlig kriger-vilje av vår kaptein.

Gutta får en ny glød og virker ut til å ha fått en vitamininnsprøytning, men det skulle ikke vare lenge før vi fikk oss en skikkelig en på trynet.
Slettaelva kommer i angrep på deres venstre side. Når en av deres spillere kommer seg fri helt ned til dødlinja, legger han inn et innlegg som for mange er over linja men som dommeren ikke blåser på. Ballen får en stor bue inn mot Grepperud i målet som misoppfatter situasjonen og bokser ballen uheldig i mål.
Situasjonen kan faktisk IDENTISK sammenlignes med Manuel Almunias selvmål mot crap-laget Manchester United tidligere samme dag

En frustrert Valhall-gjeng må nok en gang stille seg inn til å få et utlikningsmål for å være med i kampen igjen.
Positivt nok er det vi som overtar kampbildet og kommer til flere og flere store sjanser.
Først ute er det Michael som kommer helt mutterst alene med keeper og har allverdens av tid til å sette ballen forbi keeperen, men skyter dessverre rett på keeper.

Nestemann ut er Daniel «Cash» som får en fin innstikker i 16-meteren til Slettaelva/KIL og har også stort rom og tid til å sette ballen i mål, men også han setter ballen rett på keeper.

På tredje forsøk skal vi nok en gang ikke lykkes. Denne gang er det også Daniel «Cash» som er involvert som kommer til et skudd fra 5 meter som blåser rett i tverrliggeren og ut.

Vi har også flere andre gode muligheter til å få mål, men ballen ville rett og slett ikke i mål denne kvelden.

Kaller vi dette uflaks eller udyktighet? Vel, undertegnede vil kalle dette en liten posjon uflaks, men mest udyktighet.

Det skal sies at vårt offensive spill er mye bedre enn i 1.omgang. Vi får rullet mye mer opp på kantene våre og de sentrale midtbanespillerne er mye mer involvert i spillet enn tidligere.
Men ungguttene i Slettaelva/KIL spiller med en imponerende rutine og gjør mange riktige valg i deres defensive spill.
Det blir også noen opphetede situasjoner underveis i omgangen som fort burde blitt resultert i flere kort enn det som ble tilfelle.
Likevel så mister ikke noen av lagene fatningen og fortsetter å spille fotball.

Dessverre for oss så klarte vi ikke i denne kampen og få uttelling på våre enorme sjanser, og dette var tydeligvis en dag der lite skulle stemme for oss.
Heldigvis er dette bare vinterserien og samtidig en arena for å rette på slike feil til sesongen starter i mai.

Konklusjonen er enkel – vi har mange, MANGE ting å forbedre oss på, og vi håper å bruke de neste ukene med trening til å rette på disse feilene før vi møter Nordkjosbotn til kamp i Skarphallen søndag 21.februar.
Positivt er det å se at mange spillere i laget engasjerer seg i garderobepraten etter kampen, noe som beviser viljen og engasjementet til å oppnå noe i klubben.

Kampfakta:

Slettaelva/KIL – Valhall 2-1 (1-0)

32min, 1-0
49min, 1-1, Ken-Ørjan
55min, 2-1

Dommer:
Øystein Sivertsen

Valhalls beste:
Daniel Grepperud Olsen (bildet)